videobildet av oss selv som en mulighet for åndelig forløsning

om Spacebrain-Brainspace av Morten Børresen

av Nina Toft

 still from Spacebrain-Brainspace, Morten Børresen, 1983

still from Spacebrain-Brainspace, Morten Børresen, 1983

 
 

I verket Spacebrain-Brainspace, møter vi kunstneren Morten Børresen og resten av miljøet rundt Fotogalleriet i Oslo på begynnelsen av 1980-tallet. I en tid hvor fotografiets status som kunst ble diskutert , var Fotogalleriet en viktig aktør som utfordret det etablerte kunstfeltet , en provokatør og enfant terrible.

På åpningskvelden overrasker Børresen publikum med et tomt rom, et polariod kamera og en tank med helium. Polariod-teknologien fascinerte enormt på 80-tallet med den nye muligheten til å ta et bilde og kunne være vitne til at resultatet kom til syne umiddelbart, - som en liten skatt som lar en ta del i fotografiets magi. Polariodportrettene av alle på åpninga festes så i heliumballonger som etterhvert fyller Fotogalleriet og utgjør utstillingen som varer i to uker. På utstillingens siste dag, samles de igjen og går ut med ballongene og slipper dem fri over Oslos himmel. ”En kosmisk vandreutstilling! ”

Børresens kunstnerskap fra 1980-tallet har en forfriskende vitalitet og lekenhet over seg og drives av en utforskende tilnærming til videomediet . Verkene utspiller seg som koreograferte intervensjoner i ulike sosiale rom, hvor det ligger en profeti over dagens kommunikasjon med bilder i sosiale medier. I verket Akademietstudenten (1983), provoserte Børresens sine lærere på kunstakademiet i Oslo, som enda ikke hadde oppdaget videomediet som en kunstform, ved å være tilstede på den obligatoriske akttegningen i form av et videobilde på en monitor. I dag sidestiller vi vår tilstedeværelse som overført bilde på lik linje med vår fysiske tilstedeværelse på mange arenaer, både i arbeidslivet og privat.

Den ekstatiske gleden ved å kaste bildet vårt opp i lufta – fly høyt og strekke armene ut for å omfavne det hele har lagt seg nå, og blitt byttet ut med en beregnende avmålthet. Børresen sin arbeider fra 80-tallet bærer med seg en tro på at videobildene kan hjelpe oss å frigjøre oss fra våre egne begrensninger – en oppvåkning fra rammen rundt vårt eget selvbilde. I dag er teknologien og mulighetene rundt oss på alle kanter. Men har vi kommet nærmere en erkjennelse som frigjør oss eller bruker vi heller bildene til å beskytte vår egen sårbarhet ?